Den skjebnesvangre dagen 12. august

Dronningen er død, leve kongen: Den 12. august 1714 dør den britiske monarken Anne uten å etterlate seg biologiske etterkommere. For første gang blir Georg I, en kurfyrste fra Hannover, utropt til konge av Storbritannia og Irland, og regjerer dermed i personalunion over to uavhengige stater: Hannover og Storbritannia.

Historisk bakgrunn

© Niedersachsens landsmuseum i Hannover

Men hvordan skjedde dette? Etter dyptgående uenigheter hadde den engelske kirken i det 16. århundre brutt med den romersk-katolske kirken. Fra da av var det ikke lenger paven, men kongen som var overhode for Den engelske kirke. En konge av katolsk tro ville ha betydd en potensiell tilbakevending til katolisismen og dermed til den pavelig ledede kirken. For å sikre den protestantiske arvefølgen og utelukke alle katolske tronpretendenter fra huset Stuart fra den britiske tronfølgen, ble den såkalte «Act of Settlement» vedtatt i 1701.

Kurfyrstinne Sophie av Hannover

Etter at dronning Annes siste sønn døde i 1700, ble «Act of Settlement» i 1701 høytidelig overrakt til den nærmeste protestantiske slektningen, kurfyrstinne Sophie av Hannover, som dermed plutselig rykket opp fra 55. plass i den engelske tronfølgen til 2. plass. Sophie fikk imidlertid ikke oppleve å bli kronet til dronning. Hun døde 84 år gammel den 8. juni 1714 under en spasertur i Herrenhäuser Gärten.

Starten på personalunionen

Hennes sønn, kurfyrste Georg Ludwig av Hannover, ble nå tronarving til den britiske tronen. Noen få uker senere, den 12. august 1714, døde den britiske monarken Anne, hvorpå regentskapet i London utropte Georg Ludwig til konge av Storbritannia og Irland under navnet Georg I.

Den praktfulle dokumentet «Act of Settlement» samt andre verdifulle utstillingsgjenstander fra tiden med personalunionen vises på den nedersaksiske delstatsutstillingen «Hannovers herskere på Englands trone 1714–1837» frem til 5. oktober 2014 i fem slott og museer i Hannover og Celle.

(Publisert 11. august 2014)