Soloppganger og solnedganger

Ved Leinewehr i Döhren

Noen oaser av stillhet utstråler sin helt spesielle sjarm allerede tidlig om morgenen, i den blå timen. Demningen ved Leineinsel i Döhren er et av disse forfriskende stedene hvor man kan lade opp batteriene og trekke pusten dypt før dagen for alvor kommer i gang.

Elv med hus i bakgrunnen — Utsikt over Leineinsel ved Wollewehr.

Når alt rundt deg fremdeles er stille og byen sakte våkner til liv, er det akkurat det rette tidspunktet for å sitte drømmende på de kantete steinene ved Leines bredde og se på soloppgangen. Og plutselig blir det igjen soleklart hvorfor det ligger kraft i stillheten.

En gang ble det vasket klær ved Wolle-demningen

Det har ikke alltid vært så fredelig og rolig her rundt Leine-øya. For litt over 45 år siden sto det, i stedet for de vakre husene vi ser i dag, industribyggene til Döhrener ullvaskeri og -kammeri, i folkemunne i Hannover også kalt «Döhrener Wolle». Siden 1870-årene ble rå saueull fra Australia, New Zealand og Sør-Amerika renset og kammet ved demningen i elven, som ble oppført allerede i 1667 (og som den gang fortsatt forsynte en vannmølle på Döhrener Leineinsel). Takket være den gode beliggenheten rett ved elven Leine, som alltid sørget for tilstrekkelig vann til å vaske ullen, utviklet «Döhrener Wolle» seg raskt til en storbedrift med 2 000 ansatte. Oppsvinget varte tross alt i et helt århundre, men i 1973 ble driften lagt ned. Etter at bygningene ble revet, oppsto det nåværende boligområdet på det tidligere fabrikkområdet. Det er likevel bevart noen få vitner fra den tiden: klokketårnet fra 1909, for eksempel, med de pittoreske hjørnetårnene og tinnene (det fungerte en gang som slangetårn for fabrikkbrannvesenet), samt arbeiderboligområdet «Döhrener Jammer» og væreskulpturen på hjørnet av gatene Am Uhrturm/Am Leinewehr, som opprinnelig ble reist i 1893 som et symbol på sammenslutningen av de fire tyske ullkammingsbedriftene til «Deutsche Kämmerkonvention».

Det er fortsatt tre ledige plasser til frokost ved vannet

Men heller ikke det tidligere Wolle-demningen varte evig: I 2004 lot byen Hannover det forfallne anlegget rive og bygge inn et flatt betongtrinn i elveleiet, som vannet i Leine i dag strømmer over. Fra «balkongen» ved veikanten ved broen kan man i all ro følge med på den livlige aktiviteten i elven. Mye mer idyllisk og enda roligere, både ved soloppgang og i skumringen, er det lille stedet med en benk ved Wiehegraben oppstrøms langs Leine, som man kommer til via en sti langs husene over demningsanlegget. Til den smale sandstranden som kan ses på den motsatte bredden, fører derimot bare en sti som snor seg gjennom buskverket bak den nærliggende broen ved Johann-Duve-Weg langs Leine.