Svømmebassenget i Ihme-senteret

© Matthias Kothe

Den som søker, skal finne

I grunnen har dette alltid vært mottoet i Ihme-Zentrum. Den enorme betongbygningen er på mange steder så kronglete og uoversiktlig at man må ha svært god orienteringsevne for ikke å gå seg vill med en gang i dette komplekset, som nå er forfallent mange steder. Og hvor er, eller var, egentlig det påståtte svømmebassenget? Skattejakt begynner allerede når man trer inn i Ihme-Zentrum, som strekker seg over flere nivåer både oppover og nedover og forskyver det kjente inn i en annen dimensjon: Mens underjordisk parkeringshus ligger på gateplan og etasjen under, ligger kjøpesenteret i første etasje over og kan (eller kunne en gang) nås via rulletrapper og broer.

Den som nå går inn i Ihme-Zentrum via Spinnereistraße i nord, rett overfor de tre «Drei warmen Brüdern» fra varmekraftverket Linden, befinner seg faktisk på høyde med det øverste parkeringsdekket i den underjordiske garasjen og går på den smale fortauet mot Schwarzer Bär med utsikt over Ihme, rett langs en upusset vegg av hvit kalksandstein – og akkurat bak den skal svømmehallen ha ligget, der det aldri ble svømt. Angivelig fungerte det spøkelsesaktige badeanlegget på 1980-tallet som arkiv for Hannovers kommunale verk. Ingenting tyder lenger på dette i den spøkelsesaktig mørke passasjen med byggegjerder, blanke betongpilarer og trevegger. Virkelig ingenting?

© Matthias Kothe

Ikke her, og ikke helt: Den som går videre fra kalk-sandsteinveggen mot hovedinngangen til Lee-Gym-kampsportskolen, kommer etter noen få skritt til venstre til en smal spiraltrapp som fører oppover. Med det siste trappetrinnet kommer man opp på nivået over den tidligere, nå forfalne og fullstendig avstengte kjøpesenterpassasjen. Midt mellom den trostløse tomheten under føttene og den lille idyllen i det grønne på øverste etasje kan man se de tidligere ventilasjonssjaktene til svømmehallen som aldri ble tatt i bruk – gjenkjennelige på de gulmalte ventilasjonsgitterne over den mørkebrune trebekledningen. Den som ser litt nærmere etter, vil også legge merke til den fantastiske utsikten der oppe over takene i sentrum. 

Når en plan blir til en utopi

At det er fullstendig usynlig, er en annen åpen hemmelighet ved Ihme-senteret, som for øvrig ble bygget på tomtene til det mekaniske veveriet, som ble lagt ned i 1961, og Lindens bakepulver- og brødfabrikk: Komplekset er i sin helhet, og spesielt i området rundt Ihmeplatz, utformet på en slik måte at det i ettertid ville vært mulig å bygge en T-banetunnel under fundamentet for den planlagte D-linjen til Üstra-Stadtbahn Hannover. Som kjent har dette like lite skjedd til dags dato som innvielsen av det planlagte svømmebassenget og dessverre også den for lengst forfalne saneringen og revitaliseringen av den rundt 285 000 kvadratmeter store «byen i byen».