Ti hemmeligheter fra Hannover

Den tapte Von Alten-parken

Den praktfulle hageanlegget til adelsfamilien von Alten fra Hannover strakte seg en gang fra det som i dag er Lindener Markt i nord til Deisterkreisel i sør, og var dermed betydelig større enn Den store hagen i Herrenhausen. Gjennom århundrene ble den utvidet, ombygd flere ganger, redusert i størrelse og til slutt delt opp. Et faststående vitnesbyrd fra fortiden minner oss fortsatt i dag om en prakt skapt av mennesker og naturen, som for alltid gikk tapt – ofte ubemerket og også litt mystisk.

Gammel mur med eng — Rester av muren rundt den tidligere Von-Alten-parken.

Et stenkald stykke historie fra 1718

På en eng ved Westschnellweg, på høyde med Deister-rundkjøringen, står det tilsynelatende helt uten videre to lengre og helt åpenbart eldre murer av grove steiner, hvorav den ene har en liten port. Disse fire meter høye steinmurene, som er kledd med beskyttende netting, er de eneste gjenværende delene av muren som en viss Ernst August (ikke i slekt med den senere kongen av Hannover, Ernst August I) fikk reist rundt hagen sin i 1718. Han var sønn av Franz-Ernst von Platen, som på den tiden var hoffmarskalk (altså den øverste forvaltningsembedsmannen) i kongeriket Hannover, og trengte et riddergods for å få plass i delstatsparlamentet. Det fant han i den hagen han hadde leid av adelsfamilien von Alten i 1688. Hagen var faktisk av betydelig størrelse: Tomten, som den gang var på rundt 56 hektar, hadde vært i familien von Altens eie siden det 13. århundret. Etter utnevnelsen til riksgreve og statsminister lot Franz-Ernst von Platen utvide det nye leieområdet sitt og omforme det til en fransk barokkhage, med lystslott, orangeri, dammer og vannbassenger med fontener, hekkboskett, frukthager og til og med en dyrehage – helt etter forbilde fra de ikke langt unna liggende Herrenhäuser Gärten, bare større.

Og hvordan fortsetter historien?

Riksgreve Franz-Ernst von Platen dør i 1709, og sønnen Ernst August arver leieavtalen for hagen, som nå ligner en park, og som han – som allerede nevnt – ni år senere lar omgi med en fire meter høy mur. I 1728 ble det ifølge kontrakten avtalt at hagen skulle tilbakeleveres til familien von Alten. Etter flere tiår med rettstvister kjøper Carl von Alten hageanlegget tilbake i 1816. I 1845 flytter Victor von Alten inn i det tidligere lystslottet, lar de barokke elementene i hageanlegget – som nå igjen er i familiens eie – omforme til en engelsk landskapshage og anlegger en grotte ved slottets terrasse.

Til slutt blir alt annerledes

Gammel mur med port — Den opprinnelige inngangsporten.

I tillegg til mange mindre endringer i de påfølgende tiårene (som for eksempel utvidelsen av Posthornstraße i begynnelsen av det 20. århundret, avskogingen av lindalléen fra slottet til dagens Deisterplatz i 1925 og ødeleggelsen av barokkslottet under et luftangrep i april 1945) har særlig Westschnellweg preget Von-Alten-Garten sterkt og fått en del av den til å forsvinne for alltid. Kjøpet av et flere hektar stort delområde muliggjorde byggingen av omkjøringsveien tvers gjennom Von-Alten-Garten og også byggingen av Deister-rundkjøringen. Dermed gikk en stor del av det parklignende hageanlegget tapt for alltid. De to murrestene av kalkstein med den fortsatt bevarte portåpningen var en del av omgivelsesmuren som ble reist i 1718, og utgjorde tidligere den sørlige grensen til Von-Alten-Garten.

Forresten: Foran den lille, opprinnelige inngangsporten til gaten «Wachsbleiche» ble det den gang lagt ut bånd av honninggult bivoks for å blekes i solen. Og i «Weberstraße» lå det en gang linveverbosetningen som riksgreve Franz-Ernst von Platen fikk anlagt på 1600-tallet. Men det er jo heller ikke lenger noen hemmelighet.