Hannah Arendt

© Käte Fuerst

Hannah Arendt

Hannah Arendt ble født 14. oktober 1906 i Hannover-Linden. Etter skolegangen i Königsberg studerte hun filosofi i Marburg, Freiburg og Heidelberg, særlig under Martin Heidegger og Karl Jaspers, samt teologi og klassisk filologi. I 1928 tok hun doktorgraden under veiledning av Jaspers med en avhandling om kjærlighetsbegrepet hos Augustin. I 1929 giftet hun seg med Günther Stern (Günther Anders), som hun skilte seg fra i 1937.

Flukt fra Tyskland og tilbake til Europa

I 1933 ble Arendt arrestert for ulovlig virksomhet for "Sionistforeningen for Tyskland" i Berlin, men ble løslatt etter en kort fengselsstraff. Deretter flyktet hun via Praha til Paris, som var den første stasjonen i hennes eksil. I Paris fullførte hun boken om Rahel Varnhagen. Arendt arbeidet blant annet for "Youth Aliyah" for å redde jødiske barn. I 1941 klarte hun å flykte til USA sammen med Heinrich Blücher, hennes andre ektemann.

Arendt ble amerikansk statsborger i 1951. Hun arbeidet som journalist og lærer, ble kjent som spaltist i den tysk-jødiske ukeavisen "Aufbau", jobbet som redaktør for Schocken Verlag og som administrerende direktør for "Commission on European Jewish Cultural Reconstruction". Arendt reiste gjennom Europa i 1949/50. Hun ble gjenforent med Jaspers, som hun alltid hadde stått i brevveksling med. Hun møtte også Heidegger for første gang etter krigen, som hun hadde brutt kontakten med etter 1933 på grunn av hans støtte til nasjonalsosialistene.

Forfatter og forsker

I 1951 utkom boken hennes «The Origins of Totalitarianism» (norsk utgave 1955: «Elemente og opprinnelser til totalitært styre») i USA og Storbritannia, noe som gjorde henne verdensberømt. Deretter fulgte flere utgivelser på engelsk og tysk om temaer i skjæringspunktet mellom politisk teori og praktisk filosofi. I 1958 kom hennes hovedverk om dette temaet: «The human condition» (norsk utgave 1960: «Vita activa»). På oppdrag fra tidsskriftet «The New Yorker» fulgte hun i 1961 rettssaken mot Adolf Eichmann. Boken «Eichmann in Jerusalem» (1963), som ble resultatet av dette, utløste en kontroversiell debatt. Etter mange års undervisning som gjesteprofessor ved ulike amerikanske universiteter tiltrådte hun i 1963 en professorat i «Political science» ved University of Chicago og deretter (1967) ved New School for Social Research i New York. Hannah Arendt døde 69 år gammel den 4. desember 1975 i New York.

Utmerkelser og æresbevisninger

I tillegg til en rekke andre utmerkelser mottok hun "Lessing-prisen" fra Freie und Hansestadt Hamburg i 1959, "Sigmund Freud-prisen" for vitenskapelig prosa fra Det tyske akademi for språk og diktning i 1967 og "Sonningprisen" for bidrag til europeisk kultur tildelt av den danske regjeringen i 1975.

Mange minnesteder

© HMTG

I delstatshovedstaden Hannover minnes man byens store datter på mange ulike måter: På hennes fødested i Hannover-Linden er det satt opp en minneplakett, og i bybiblioteket finnes «Hannah Arendt-rommet» med utstillingsgjenstander fra hennes personlige eiendeler. En skole og en gate i nærheten av rådhuset og delstatsparlamentet er oppkalt etter henne – og siden 2015 har det prestisjefylte torget foran delstatsparlamentet vært et minnesmerke over den politiske teoretikeren og filosofen. Hvert år deles Hannah Arendt-stipendet ut, og i samarbeid med Leibniz-universitetet i Hannover og Volkswagen-stiftelsen inviterer delstatshovedstaden hvert år til Hannah Arendt-dagene.

På hjemmesiden www.hannah-arendt-hannover.de finner man all viktig informasjon om Hannah Arendt og arrangementene. Og med opprettelsen av et Hannah-Arendt-elevprofessorat ved Helene Lange-skolen, under beskyttelse av borgermester Stefan Schostok, engasjerer den neste generasjonen seg for Hannah Arendts arv i denne byen