Ti hemmeligheter fra Hannover

De skjulte frimurersymbolene i Hinüber-hagen

Hinübersche Garten i Marienwerder, i den nordvestlige utkanten av Hannover, ble anlagt rundt 1767 etter tegninger av Jobst Anton von Hinüber og regnes som en av de eldste landskapsparkene i Tyskland. Parkanlegget, som ligger idyllisk mellom klosteret og Leine-bredden, ble utformet av den tidligere ordføreren (formannen) for frimurerlosjen «Friedrich zum weißen Pferde», som ble grunnlagt i Hannover i 1746, etter forbilde fra engelske landskapsparker, og han utstyrte den med meningsfulle mottoer og frimurersymboler. Ikke alle har blitt bevart, og noen må man lete etter.

Hvem eller hva er frimurerne?

Frimurerne ser på seg selv som et fellesskap av mennesker som retter sine handlinger og sin omgang med seg selv og omgivelsene etter de moralske prinsippene om frihet, likhet, broderskap, toleranse og humanitet. «Målet er her å oppnå en sterk karakter og, både i overført og konkret forstand, å bli et bedre menneske», forklarer Bruderschaft der Freimaurer e.V. med hovedkontor i Berlin på sin egen nettside, og legger til: «Symbolene som brukes i frimureriet er knyttet til den stadig tilbakevendende oppfordringen om å tenke kontinuerlig over seg selv og sitt eget forhold til andre.»

Ordspråk beskriver menneskets skjebne

Stor stein med metallplate — Minnesstein i Hinübers hage.

Hvor kunne man bedre finne ro til selvrefleksjon enn i naturen eller i en park som er spesielt anlagt for dette formålet? På mer enn 30 spesielle steder i «sin» hage, som den gang var på rundt 40 hektar, lot Jobst Anton von Hinüber sette opp frimurerplater med visdomsord. Fra Brosjyre «Der Hinübersche Garten» Ifølge miljø- og bygrønne avdelingen i delstatshovedstaden Hannover var mange av dem skrevet på engelsk. En pamflett fra 1777, skrevet av en anonym forfatter, avslører litt mer om ordtakene i Hinüberschen Garten: "På samme måte som denne hagen er anlagt i tråd med engelskmennenes naturforståelse, gjenspeiles dette også i valget, stilen og tonen i inskripsjonene. Det er korte, tankevekkende ordtak som tar opp menneskets bestemmelse, tidens flyktighet, forholdet mellom tid og evighet, fornuft i sanselige gleder og bruken av ekte livsklokskap – altså et innhold som i sin helhet er alvorlig, filosofisk og moralsk.." Ni av disse ordtakene har siden 2013 igjen stått i parken på sokler som er laget spesielt for dette formålet. Vi overlater det til den oppmerksomme turgåeren å finne dem.

Symboler viser veien for den som søker

Bokstaver på en eng — Kunstinstallasjonen «Humanitet» av Atelier LandArt

Derimot er det frimurersymbolene i Hinübers hage som umiddelbart fanger oppmerksomheten. Selv om de ikke alltid er synlige overalt. De historiske minneurnene i nærheten av det tidligere embetsmannshuset ved klosteret (til ære for Gerlach Adolph Freiherr von Münchhausen 1688–1770) er umulige å overse, på veien til «Hexenturm» (til minne om jusprofessoren i tjeneste for det tidligere fyrstedømmet Calenberg, Julius Melchior Strube 1725–1777) og på en liten høyde ved skogkanten (til minne om statsministeren i Hannover, Burchard Christian von Behr 1714–1771).

Et monument omgitt av trær på en eng — Minneplakett for Gerhard von Hinüber.

Også minnesmerket over sønnen Gerhard von Hinüber, som står mellom lønnetrær og asketrær, er minst like fotogen som kunstinstallasjonen «Humanität» av Atelier LandArt midt på den grønne engen. Mindre iøynefallende er derimot de tre feltsteinene til det såkalte druidealteret under en gammel eik i det sørvestlige nabolaget. Ifølge frimurerisk tolkning begynner den søkendes innvielsesvei her, i hvis symbolske forløp lærlingen utvikler seg til svenn og til slutt til mester.

Godt skjult, men likevel umiskjennelig

Allerede på lang avstand kan man tydelig se det såkalte «Heksetårnet» – en kunstig ruin på en høyde i skogen nordøst i Hinüberschen Garten. Her avsluttes de søkendes innvielsesvei når de oppnår mestergraden, og ruinen står som et symbol på forgjengelighet og egen dødelighet. Utenfor synsvidde står til slutt obelisken på det 65 meter høye Glockenberg i den nordlige delen av hagen på den andre siden av Garbsener Landstraße. «Frimureriet ser på obelisken som et symbol på livet. Uten solen ville det ikke vært noe liv på jorden. I frimureriet står obelisken for forbindelsen mellom den 'Store Byggmesteren av alle verdener', som frimurerne kaller det guddommelige prinsippet, og jorden. Synsaksen fra obelisken til Hexenturm symboliserer dermed også at døden står ved livets slutt», som det står i brosjyren «Der Hinübersche Garten» fra delstatshovedstaden Hannovers avdeling for miljø og bygrøntområder. Hvilke andre frimurersymboler som finnes i Hinüberschen Garten, overlater vi til den interesserte oppdageren. Et siste skjult symbol vil vi imidlertid gi med på veien: Obelisken, heksetårnet og Amtmannhaus danner sammen et liksidig trekant – frimurernes kjennetegn.