Enercity satser på kunstig intelligens

Et pilotprosjekt mellom energitjenesteleverandøren Enercity i Hannover og boligkooperativet Ostland viser hvordan fjernvarmekunder kan redusere CO2-utslippene betydelig ved hjelp av kunstig intelligens (AI). Totalt drar nå rundt 2 000 mennesker i omtrent 900 leiligheter nytte av den nye teknologien – og med dem også boligsektoren selv. Flere prosjekter er planlagt, slik selskapet meddelte 22. september 2020.

Internettbasert måling og styring i sanntid

Den AI-baserte programvaren integrerer bygninger i optimaliseringsprosessen for fjernvarmesystemet og tilpasser reguleringen av de oppvarmede bygningene dynamisk til det faktiske behovet, basert på kontinuerlige sanntidsmålinger. Alle involverte parter drar nytte av den selvlærende styringsprogramvaren: Leietakerne gleder seg over sparte energikostnader, boligkooperativet over forbedrede analyse- og kommunikasjonsmuligheter og Enercity over større fleksibilitet samt lavere temperaturer i fjernvarmenettet. For spesielt returtemperaturen har avgjørende innflytelse på et varmesystems ytelse: Hvis den senkes fra 60 til 40 grader Celsius, kan varmeeffekten økes med opptil 70 prosent. Jo lavere temperaturnivået i varmenettet er, desto høyere kan andelen fra fornybare varmekilder være.

Smart programvare reduserer CO2-utslippene

Med bruk av kunstig intelligens blir fjernvarmen «smart city-klar», for i de fleste varmenett er kundesiden – altså området bak overføringsstasjonen – hittil ikke aktivt integrert i nettdriften. «Etter ett år viste pilotprosjektet en energibesparelse på rundt ni prosent og en reduksjon i returtemperaturen i nettet på opptil ti grader Kelvin. CO2-utslippene ble også redusert», sier enercity-sjef Dr. Susanna Zapreva. Gjennom digitalisering kan også fjernvarmenettet optimaliseres fra produksjon til kunde.

Ytterligere 100 flermannsboliger får smart styring

På bakgrunn av de positive erfaringene fra pilotprosjektet med den selvlærende, skybaserte programvaren, utstyrte enercity ytterligere 100 tilkoblede flermannsboliger i den andre fasen. Siden da har rundt 2 000 beboere i 900 leiligheter hatt nytte av den AI-baserte styringen. Kundetilfredsheten har økt merkbart. «Takket være styringssystemet får leietakerne våre behagelig og komfortabel varme som sparer energi og beskytter klimaet. Også kommunikasjonen med serviceteknikerne fra enercity er enklere. Ved klager har de tilgang til reelle data fra eiendommene våre i sanntid og kan tilby løsningsforslag raskere og mer målrettet», sier Ostlands styremedlem Andreas Wahl om fordelene. Boligkooperativet forvalter rundt 2 000 leiligheter i 254 eiendommer i Hannover-regionen.

Laststyring øker fleksibiliteten i nettet og utnytter fjernvarmekapasiteten effektivt

Den andre fasen av prosjektet er i større grad rettet mot optimalisering av spissbelastningen. Det AI-styrte programmet motvirker spissbelastninger ved å forutsi dem og regulere romoppvarmingen på en intelligent måte, ved å utsette oppvarmingen uten at det går ut over inneklimaet. Her bruker programvaren selve bygningene som distribuerte varmelagre. Forskyvningen av behovet og dermed varmeforbruket reduserer effektivt toppbelastninger, noe som senker kostnadene for kundene. Enercity trenger mindre produksjonskapasitet for å dekke etterspørselen. Dermed blir fjernvarme som varmekilde enda mer bærekraftig for fremtiden. En moderne fjernvarmeinfrastruktur bidrar i stor grad til byenes tiltak for å dempe klimaendringene. Som pilotprosjektet til Enercity har vist, ligger nøkkelen i digitaliseringen.

«Bruken av den smarte styringen i prosjektet medførte ikke bare energibesparelser, men også en reduksjon i spissbelastningen på rundt 20 prosent. En slik reduksjon i spissbelastningen i det samlede nettet ville gjøre det mulig for enercity å koble 25 prosent flere kunder til fjernvarmenettet uten å måtte utvide eksisterende produksjonskapasitet», sier enercity-sjef Zapreva. På lang sikt kan bruken av bygningene som varmelagre redusere bruken av spisslastkjeler, som brukes til å dekke økt etterspørsel, betydelig. Kostnadene for fjernvarmeproduksjon i kraftvarmeverk vil synke ytterligere – og dermed også CO2-utslippene.

(Publisert 22. september 2020)