Anleggene reagerer på samme måte som eldre julelyskjeder når en enkelt lyspære svikter: Hvis et modul slutter å fungere fordi det får for lite lys, slutter også resten å fungere som de skal. Prosjektet ASMokos ved Institutt for drivsystemer og kraftelektronikk (IAL) ved Leibniz-universitetet i Hannover ønsker å endre dette i samarbeid med Institutt for solenergiforskning (ISFH) i Hameln. Den tyske miljøstiftelsen Deutsche Bundesstiftung Umwelt finansierer prosjektet med rundt 125 000 euro.
Målet er å utvikle et skyggetolerant AC-solcellemodul. AC står for «Alternating Current», altså vekselstrøm. Prosjektet skal muliggjøre en enkel installasjon uavhengig av sted og retning, slik at solcelleanlegg ikke bare kan monteres på tak, men også integreres på en enkel måte inne i bygninger, for eksempel på hagegjerder eller på balkonger. Ved hjelp av denne teknologien skal det sosio-økologiske potensialet til solcelleanlegg og aksepten i samfunnet økes ytterligere.
Typiske solcelleanlegg på bolighus består av en sentral kraftelektronikkenhet med én eller flere tilkoblede solcellekjedene. Disse solcellekjedene består av en seriekobling av enkeltstående solcellemoduler. Denne anleggsspesifikke seriekoblingen medfører vanligvis et stort arbeidsomfang når det gjelder dimensjonering og planlegging, siden det må utarbeides en passende kombinasjon for hvert enkelt anlegg. Hvis anleggsutformingen ikke utføres nøye, kan dette føre til tap av avkastning og til og med skade på komponenter i solcelleanlegget. ASMokos-prosjektet har som mål å oppnå fullstendig integrasjon mellom omformer og solcellemodul.
Om energiforskningen ved Leibniz-universitetet i Hannover
Leibniz-universitetet i Hannover samler sin vitenskapelige kompetanse i LiFE 2050, et tverrfaglig forskningssenter for forskning på bærekraftige energisystemer. LiFE 2050 er dessuten ett av fem forskningssentre under Energieforschungszentrum Niedersachsen (EFZN). Du finner mer informasjon på www.energie.uni-hannover.de.