Glücksmomente e.V.

Prosjektet «Glücksmomente schenken» i Isernhagen retter seg mot barn som har mistet en forelder eller søsken, barn som selv har kort tid igjen å leve på grunn av en alvorlig sykdom, barn som er sterkt traumatisert av traumatiske opplevelser (blant annet omsorgssvikt, seksuelt misbruk, vold) eller barn som lider av psykiske lidelser.

Det er skapt et trygt rom for dem. Et sted hvor de i små, faste grupper kan møte jevnaldrende, snakke om frykt og bekymringer, og oppmuntre og støtte hverandre. Gjennom samvær med andre barn i samme situasjon møter de forståelse.
De voksne tar hensyn til barnas individualitet og gir dem muligheten til å uttrykke seg. De lar dem få utløp for sine ofte uberegnelige følelser og reaksjoner. Her på stedet finner de svar på sine spørsmål og opplever langsiktig pålitelighet.

Denne trygge påliteligheten, støtten og beskyttelsen opplever de fremfor alt gjennom samværet og de felles opplevelsene med sine dyrevenner, hestene. Hestene spiller nemlig en helt spesiell og sentral rolle i de lykkelige øyeblikkene, og er en viktig årsak til at arbeidet er så vellykket. Foreningen utnytter den unike forbindelsen på det emosjonelle plan som oppstår allerede ved det første møtet mellom barnet og hesten. Dyret er nemlig en motpart som forstår uten ord, gir glede og livsglede og bare er der når det trengs. Man ser at det over tid utvikler seg et så nært og vennskapelig forhold at hesten blir en uunnværlig følgesvenn for de små.

Sammen med barna arrangerer foreningen en rekke ulike aktiviteter for å takle situasjonen, for eksempel felles besøk på kirkegården samt håndverks- og maleaktiviteter. Også felles utflukter og arrangementer er en del av den mangfoldige «Glücksmomente»-verdenen. Siden foreningen finansieres 100 % av donasjoner, bidrar hver familie med et lite beløp, i den grad det er mulig for dem. Før et barn blir med i en gruppe, avholdes det alltid en grundig samtale med foreldrene, og foreningens representanter besøker gjerne familiene hjemme for å danne seg et personlig inntrykk. Det er jevnlig kontakt og utveksling med leger, psykologer osv., slik at også de berørte foreldrene får individuell hjelp i form av samtaler og hjemmebesøk. Ved behov for ytterligere støtte etableres kontakt med andre nettverkspartnere.

Foreningen legger vekt på at prosjektet skal oppfattes som et ekstra tilbud om støtte, og på ingen måte som en erstatning for terapi.