Vahrenwald-listen

2. bydel er med over 71 000 innbyggere (per 2020) også byens mest folkerike bydel og består av bydelene Vahrenwald og List. De tidligere landsbykjernene er i stor grad ødelagt av industrialiseringen og befolkningsveksten. Bedrifter som Continental og Bahlsen har særlig betydning. Andre bedrifter som de Haen, Körting, Wohlenberg og Kaeferle har måttet vike plass for boligbebyggelse, som etter byplanleggingskonkurransen i 1891 raskt spredte seg til de nordlige bydelene. I 1920-årene ble det bygget moderne boligkomplekser i andelsform rundt Jahnplatz og langs Pobielskistraße. I dag er bydelen generelt svært livlig og attraktiv å bo i, med mange grønne områder, fritidstilbud og arkitektoniske mesterverk.

Bedrifter som Continental og Bahlsen har særlig betydning. Andre virksomheter som de Haen, Körting, Wohlenberg og Kaeferle har måttet vike for boligbebyggelsen, som etter byplanleggingskonkurransen i 1891 spredte seg raskt til de nordlige bydelene. I 1920-årene ble det oppført moderne boligkomplekser drevet av boligkooperativer rundt Jahnplatz og langs Pobielskistraße.

Continental-Gummiwerke

© HMTG

Continental-Gummiwerke AG, som ble grunnlagt i 1871, fikk den berlinske arkitekten Peter Behrens, «den moderne arkitekturens far», til å oppføre et prestisjefylt administrasjonsbygg på Vahrenwalder Straße. Tre innre gårdsplasser, hvorav den midterste er overbygd med glass, er omgitt av kontorlokaler i ulike størrelser, som er dimensjonert etter størrelsen på en kontorarbeidsplass og kan slås sammen til åpenplan-kontorer. Den lett tilbaketrukne, monumentale inngangsportalen forbinder de to sidefløyene, hvis rasjonelle og moderne oppbygging i søyler og bjelker allerede finnes i Berlins teaterhus av Karl Friedrich Schinkel (1821) og senere hos hans elever Gropius og Mies van der Rohe. Hodene over hovedinngangen symboliserer de fem kontinentene og står for konsernets imperiale ambisjoner.

Körtingstraße

De lukkede, fireetasjes fasadene på leieboligene langs Körtingstraße illustrerer den arkitektoniske og sosiale forvandlingen av en fabrikkforstad til et eksklusivt boligområde. I 1899 flyttet pumpfabrikken Körting sitt hovedkontor til Linden og solgte området til entreprenøren Max Küster, som bebygget alle tomtene frem til 1984 og selv flyttet inn i husnummer 4. Forhager, utstikkende deler med gavlfronter og rik arkitektonisk utsmykning i renessansestil utgjør et godt bevart ensemble som fremdeles har beholdt sin sjarm.

© HMTG

Liststadt

© HMTG

På tomten til TET-Stadt (1916–19), som ble planlagt av Hermann Bahlsen og billedhuggeren og arkitekten Bernhard Hoetger fra Worpswede, ble boligkomplekset Liststadt oppført i 1929–31 av Liststadt Wohnungsbau AG, en gruppe byggentreprenører og arkitekter. Planleggingen ble utført av Adolf Falke, som hadde tenkt seg en femetasjes bebyggelse langs Podbielskistraße. Gårdsplassene er vekselvis utformet som hage- eller inngangsgårder. Ved Defreggerstraße utvides anlegget med en ytterligere halvåpen blokk med to frittstående bygninger. Med det livlige vekselspillet i nordfasaden mellom vertikale trappehusvinduer og horisontale vindusbånd, samt rekken av kunstneratelierer over disse (bl.a. Grethe Jürgens), regnes boligkomplekset som et av de beste eksemplene på moderne byplanlegging og moderne arkitektur i Hannover.