Leinewelle overvinner enda et juridisk hinder

Forvaltningsretten opplyste videre om dette den 12. januar 2021:

«Fiskeklubben Hannover e.V. har anlagt sak mot denne tillatelsen ved forvaltningsretten. Klubben hevder at prosjektets miljøkonsekvenser ikke er blitt tilstrekkelig undersøkt, og at det ikke er gjennomført noen forvaltningsprosess med tilhørende offentlig medvirkning som står i forhold til prosjektets betydning for vannforvaltningen. Etter klubbens oppfatning er det nødvendig å gjennomføre en miljøkonsekvensvurdering og en planfastsettelsesprosess. Videre mener saksøker at utøvelsen av sin fiskerett blir uforholdsmessig hindret, fordi prosjektet i praksis utelukker sportsfiske på stedet og samlet sett truer med en reduksjon av fiskebestanden i elven Leine. Det påpekes også den økologiske forverringen av vassdraget som gyte- og hvileområde samt som gjennomstrømningsvassdrag for fisk.

Retten fulgte ikke denne argumentasjonen. Etter kammerets oppfatning hadde Region Hannover, i forbindelse med den foreløpige miljøkonsekvensvurderingen som ble gjennomført, i tilstrekkelig grad kartlagt de relevante fakta på bakgrunn av de mange ekspertuttalelsene som den innkallede parten hadde fremlagt, samt medvirkningen fra fagmyndighetene. Den har på en forståelig måte vurdert de innhentede opplysningene slik at prosjektet ikke forventes å medføre vesentlige skadelige miljøpåvirkninger, og at det derfor ikke er nødvendig å gjennomføre en ytterligere miljøkonsekvensvurdering. Vurderingen av den fremlagte vannøkologiske undersøkelsen, fagutredningen i henhold til vannrammedirektivet, fagutredningen om artsbeskyttelse og den foreløpige miljøkonsekvensvurderingen av fauna, flora og habitat hadde under ingen av de undersøkte aspektene gitt grunn til å anta at det planlagte prosjektet ville medføre betydelige skadelige miljøpåvirkninger. Det er også relevant at Leine i den berørte elvestrekningen allerede nå ikke er gjennomtrengelig for akvatiske livsformer, fordi fisken ikke kan passere demningen nedenfor Friederikenplatz. Det er dessuten å forvente at elvestrekningen frem til demningen i stor grad vil forbli tilgjengelig for fisk også etter at anlegget er oppført, ettersom tilstanden til Leine utenfor driftstidene ikke vil avvike fra den nåværende, og det i driftstidene er planlagt en spesialtilpasset og faglig godkjent økopass, hvis effektivitet ifølge den gitte tillatelsen skal dokumenteres overfor fagmyndighetene. Saksøker anfektet også, uten hell, det feilaktige valg av prosedyre. Uten plikt til å gjennomføre en miljøkonsekvensutredning ville det nemlig ligge innenfor saksøktes skjønn å velge en plangodkjenning i stedet for en planfastsettelse. En slik plangodkjenningsprosedyre ville ikke ha gitt saksøker noen videre medbestemmelsesrettigheter i godkjenningsprosessen. Dette er imidlertid en forutsetning for å påberope seg en absolutt prosessfeil.

Tillatelsen krenker heller ikke saksøkerens fiskerett. Det dreier seg her om en privat interesse som, i tilfelle en brukskonflikt, må avveies mot motstridende interesser, vektes og bringes i samklang. Konklusjonen om at fiskerettighetene må vike for det planlagte prosjektet, er forsvarlig ut fra dette synspunktet, da det ikke foreligger vesentlige holdepunkter for at prosjektet vil ha en negativ innvirkning på de samlede fiskebestandene i Leine og kunne påvirke fiskeriet utenfor det konkrete prosjektområdet. Begrensningen om å måtte dele stedet ved Schlossstraße med den medinnkalte i fremtiden er, sett i lys av de mange andre egnede fiskeplassene også i umiddelbar nærhet, etter rettens oppfatning først og fremst akseptabel fordi det ikke vil være mulig å finne et annet, tilsvarende egnet sted innenfor byområdet for «Leinewelle»-prosjektet.

Til slutt har heller ikke den påståtte overtredelsen av EU-rettsreglene om å forvalte vannforekomsten på en slik måte at en forverring av den økologiske og kjemiske tilstanden unngås og en god tilstand opprettholdes eller oppnås, noen betydning. Saksøker er ikke en anerkjent miljøorganisasjon, slik at han – i motsetning til en miljøorganisasjon i forbindelse med en kollektiv søksmål – kun kan påberope seg dette aspektet overfor en myndighetsavgjørelse dersom den påklagede forverringen direkte berører ham selv i hans beskyttede rettigheter. Dette er imidlertid ikke tilfelle, da fiskerirettighetene verken utgjør et rettsgode som er beskyttet i denne sammenheng, eller at det foreligger en direkte sammenheng mellom de mulige økologiske eller kjemiske endringene og de påståtte virkningene på fiskeriet.

«4. avdeling har godkjent anken til Oberverwaltungsgericht i Niedersachsen mot dommen.»

(Publisert 13. januar 2021)